Den store interessen for bygdehistorie og kulturvern førte til at det ble stiftet flere lokallag alt i tidsrommet omkring 1908. Formålet var å vekke sansen for den heimlige kulturen og skaffe penger til uløste oppgaver.

Derfor ble "Landslaget for bygde-og byhistorie " dannet i 1920. Denne voksende interessen for bygde og byhistorie nådde også våre trakter. Rundt 1930 var det over 30 historielag  i virksomhet bare i Hedmarksbygdene.

Om lag to år før den landsomfattende paraplyorganisasjonen for historielag ble dannet, i 1918,tok statsråd Johan E Mellbye fra Nes initiativ til "Felleskomiteen for Hedemarkens historie".Denne komiteen utarbeidet en plan for lokalhistorisk arbeid i bygdene øst for Mjøsa.Da arbeidet ikke vakte særlig interesse,ble arbeidet nedlagt,og kom først igang igjen etter krigen.

Vinteren 1927-28 drøftet fagpersonene ved Statsarkivet mulighetene for å få satt i gang et gards-og slektshistorisk arbeid med interesserte furnesinger. I 1929 foreslo arkivfullmektig Leif Midthaug i et foredrag han hadde kalt "Gammelt fra Furnes" under et åpent møte i Furnes pleiehjems lokaler, at det burde dannes et historielag i bygda. Tilhørerne syntes dette var en god tanke ,og det meldte seg 83 medlemmer som var interessert.Den 27. oktober 1930 ble lovene for Furnes historielag vedtatt.